Med midler fra NLR Grøntsatsing ble det arbeidet med kirsebærmøll i tre enheter i 2022. Målet var å dokumentere sammenhengen mellom skade av kirsebærmøll på våren og fangst i feller på sommeren. I prosjektet var det også lagt inn en samling ute i felt. Slike samlinger kompetansebyggende, og de fører til mer enhetlig rådgiving på tvers av enheter.
Både fruktdyrkere og bærdyrkere må med jevne mellomrom fornye feltene sine, for å ha god avling og god plantehelse i hagen. Når man begynner å planlegge fornying er det en del ting som er viktig å tenke på. Ikke minst det å starte planleggingen tidlig nok. Et godt forarbeid før planting er med på å sikre god vekst de første årene etter planting. Det er også avgjørende for å få et godt omløp totalt sett.
Unge bringebærskudd kan se tilsynelatende friske og fine ut om høsten, men ut over i påfølgende vekstsesong visner enkelte skudd og innfrir ikke avlingspotensialet. Hvorfor? Norsk Landbruksrådgiving (NLR) har startet arbeidet med å se mer systematisk på årsaker til at vitaliteten på enkeltskudd endrer seg i negativ retning.
Vanner vi nok, eller for mye? Er det tilstrekkelig med kun én dryppslange i bærradene? Som rådgivere er dette spørsmål vi opplever å få nesten daglig i deler av vekstsesongen. Som regel finnes det ikke noe fasitsvar, men lokalkunnskap om jordas vannkapasitet er svært viktig. Jordfuktighetssensorer kan imidlertid være et godt hjelpemiddel.
NLR er for mange bedre kjent som Forsøksringen og gikk under det navnet fram til 2008. Tidligere var primæroppgaven å utføre forsøk som var til nytte for næringen. Det er fortsatt en viktig oppgave, men rådgivingen mot enkeltprodusenter blir viktigere de neste årene.
Vi har lagt bak oss en ekstremt tørr vekstsesong i Indre Sogn. Vanningsanlegg har til tider gått døgnet rundt og mindre elver gikk til slutt tomme for vann.
Steinfrukttre vert vanlegvis forma som spindeltre, og rettleiinga her omhandlar denne treforma. Nyare treformer som UFO har me lite erfaring med så langt.
Skjeringa er noko av det viktigaste me gjer i frukthagen Kor grundige me er med dette arbeidet legg grunnlaget ikkje berre for årets avling, men også for neste år.
I denne artikkelen har vi samlet resultatene fra de 193 siste jordprøvene tatt i fruktfelt i Sogn. Resultatene er satt opp i ulike figurer, som viser innhold av næringsstoff, innhold av organisk materiale og surheten i jorda. Denne sammenligningen viser oss hva som er normalt for vårt område, og gjør det lettere å vurdere om en prøve er uvanlig høy eller lav.
Prøver tatt fra morellfelt viser at gråskimmelsoppen har høy resistens mot de plantevernmidlene vi bruker til vanlig. Tallene minner om resultatene fra jordbær- og bringebærfelt tatt tidligere år. Resistensnivået for skjeggmugg er fortsatt uavklart.
Rødfottege har et potensiale som alvorlig skadegjører i flere fruktkulturer i Norge, og den blir observert i både eple, pære og plomme, i tillegg til morell. I enkelte morellfelt har den nå gjort skade i flere år på rad, og avlingstapet har vært stort. Stadig flere felt rapporterer også om nye observasjoner og moderate skader. Denne artikkelen beskriver livssyklusen til rødfottegen og erfaringer fra sprøyteforsøk. Dette er en forkortet versjon av artikkelen fra Norsk frukt og bær 6-2019.
Vignola er en liten by vest for Bologna, i et distrikt med sterke landbruks- og mattradisjoner. En gjennomsnittlig morellprodusent her har rundt 20-40 dekar. Mer og mer av morellproduksjonen i Italia kommer nå under tak og i områdene rundt Vignola er 1200 dekar dekket (25 % av produksjonsvolumet). Dette området driver også mye forskning og utvikling relatert til moreller og den 22. og 23. mai inviterte Universitetet i Bologna og Accademia Nazionale di Agricoltura til internasjonalt morellsymposium.
